Byggekraner er et godt tegn. Det betyr fremtidstro, at noen tør å investere sine egne penger og selvfølgelig en bank som tror på prosjektet.

Vi trenger lokale verdiskapere som tør å investere. De skaper arbeidsplasser og ringvirkninger.  Det er flott og viktig, at de får til lønnsomme prosjekter og tjener penger. Det tjener nemlig også lokal- og storsamfunnet vårt på. Overskudd betyr nye midler tilgjengelig for nye investeringer.

Lokale verdiskapere og utbyggere er enkeltpersoner i bedrifter som har vilje og evne til å satse. Aktivitet har en tendens til å føre til mer aktivitet. Derfor er investeringer så viktige, både i offentlig og privat regi.

Så hvorfor heies det ikke mer på disse som tør satse?  I det offentlige ordskiftet og diskusjoner rundt kaffebordene fremkommer av og til «Utbygger», nærmest som et skjellsord i stedet for at de heies på.

«Alle» er positive til nye arbeidsplasser, men mange ser nok ikke at det er en sammenheng mellom lokale verdiskapere som for eksempel utbyggere og nye arbeidsplasser. Mange tenker ikke over det som ligger bak av innsats og investeringer for å skape nye arbeidsplasser. Det er faktisk viktig å aktivt bygge en kultur for å heie på lokale verdiskapere fordi dette vil bidra enda mer for å skape nye arbeidsplasser og virksomhet.

De fleste har ikke noe forhold til store utbyggingsprosjekter, eller til risiko og innsats i disse. Man tror prosjekter kommer av seg selv og tenker ikke på det som ligger bak av innsats både i tid og penger? Et eventuelt engasjement skjer i hovedsak som en protest mot noe.  Det er alltid lettere å engasjere mot noe enn for noe. Det er særdeles sjeldent det er fakkeltog «for» noe.

Ikke det at ethvert utbyggingsprosjekt ukritisk skal heies på. Uenighet skaper viktig dynamikk og er en nødvendig del av utvikling. Dynamikken i uenighet kan være med på å forme prosjekter og gi et bedre resultat til slutt. Vi bør dyrke en kultur for respekt og aksept for uenighet. En slik kultur må også ha respekt og aksept for at når beslutningen er tatt så er man ferdig med saken og ikke ender opp med en uendelighet av omkamper. En bunnplanke bør være en kultur som fokuserer på muligheter.

For bedrifter som skal satse har det stor betydning å få støtte og møte positivitet underveis i utviklingen av et prosjekt. Spesielt fra den aktuelle kommune prosjektet skal realiseres i er det viktig at man opplever å bli møtt positivt og løsningsorientert. Det motsatte kan ta knekken på den beste ide.

Det er også grunn til å reflektere over hvor viktig investeringer er for utvikling av lokalsamfunnet vårt og hvilke ringvirkninger vi får fra investeringer. Vi burde ha mer kunnskap om ringvirkninger fra slike investeringsprosjekter og hvilken samfunnsutvikling har man fått i etterkant.

Hvilke ringvirkninger har vi fått fra for eksempel realiseringen av  Scandic Havet i 2014? Diskusjonen i forkant av dette prosjektet har mange likhetstrekk med dagens diskusjoner om de nye hotellprosjektene. Her er noen momenter:

  • Hotellnæringen i byen var stort sett unisont meget skeptisk til bygging av Scandic Havet. I dag er vel resultatet at alle er kommet bedre ut som følge av økt aktivitet. Derfor er det lite protester mot de 4 planlagte nye hotell-prosjektene.
  • Grunneier Bodø Kommune fikk realisert et betydelig beløp for en tomt på ca 1,2 daa med gamle havneskur på som kunne brukes til kommunale investeringer.
  • Ca 100 nye arbeidsplasser ble tilført byen. Den private utbyggeren tok all risiko.
  • Utsikten fra gateplan er jo like dårlig om det er et bygg på 1 eller 17 etg. Nå er det en fantastisk utsikt fra Scandic Havets 17 etg. som er åpen for allmenheten.
  • Scandic Havet startet en reguleringsmessig revolusjon i Bodø og flere punktbygg er idag underveis som følge av dette.

Vi trenger utbyggere og investeringer for å skape ny virksomhet og arbeidsplasser.  Aktivitet skaper meraktivitet. Vi trenger folk som tør å satse og som har vilje til å stå på. I stedet for å bli misunnelige må vi unne andre suksess og heie på de som satser-enten de lykkes eller mislykkes!